4 okt 2010

Pappa glemmer aldri øynene dine, Daniel. Da du sto og vinket til han i vinduet på barnehagen. Får vi noen gang det blikket igjen? Den 4 okt 2010 skulle vært hvilken som helst dag, i vårt perfekte liv. Vi skulle aldri ha fått tlf om at du hadde vært utsatt for ei alvorlig ulykke. At sjukebilen var der, og at vi måtte dra til sjukehuset. Vi skulle ha blitt spart det som møtte oss på stue 2 på mottagelsen, og den lammende redselen som skulle henge ved oss i flere uker etterpå.

Men du er kjempen vår Daniel, du trosset døden. Du valgte livet. Til slutt.

Velkommen tilbake til livet Danielen min ♥ Det ble ikke slik vi drømte om, slik vi planla eller trodde, men vi skal kjempe sammen med deg, gutten min.

Vi går inn i ett nytt år nå, Daniel, dette skal bli ditt år! Slutten på år 2010 blei brutal, år 2011 står i ditt navn lillebror.