søndag 31. juli 2011

Barnehagestart!

I morgen begynner verdens beste tante Marianne som Daniel sin barnehageassistent. Vi gleder oss! Det hadde vært vanskelig for oss å levert Daniel på barnehagen om det ikke var for Marianne. Eller vanskelig? Umulig!

Daniel begynner på Veslefrikk barnehage. Vi har fått anbefalt denne av både fysio og ergo som selv har sjekket ut barnehagene i området. Valget var enkelt, det var ikke mange som var tilpasset Daniel sitt behov, og ingen som kan slå Veslefrikk barnehage sitt engasjement. De har vært fanatastiske ♥

Daniel skulle etter planen begynne i barnehagen i morgen. Men fordi Ålesund kommune ikke kom med noe enkeltvedtak til Daniel før nå nylig, etter pedagogisk leder og styrer var gått ut i ferie, utsatt jeg barnehagestarten på ubestemt tidspunkt. Jeg orket ikke den frustrasjonen dette skapte.

Vi fikk vedtaket for noen uker siden, og dagen etter blei klagen på vedtaket sendt. Og rådgiveren til rådmannen fikk seg enda litt lesestoff. Vi venter fortsatt på svar på den klagen.

I dag fant jeg en artikkel om spesialpedagogisk undervisning i Ålesund kommune, skrevet i mars i år. Fylkesmannen kom etter denne bekymringsmeldingen på banen, og PPT måtte skrive nye sakkyndige vurderinger, blant annet på Daniel. Men jeg tror desverre ikke fylkesmannen oppnår det han ønsker, så lenge Ålesund kommune er de som gir enkeltvedtaka. PPT kan gjøre en god jobb de, men så lenge ikke rådmannen følger tilrådninga PPT gir det enkelte barnet, er en like langt kommet. Og det går blant annet ut over Daniel.

Daniel sitt vedtak var en vits. Og et spark i magen. Er det dette vi har i vente? En liten gutt på 3 år får ei katastrofalt stor hjerneskade etter farlig leik uten tilsyn i barnehagen. Også tror Ålesund kommune at Daniel ikke skal ha mer hjelp enn dette? Og de gir avslag på privat avlastning, fordi han er for funksjonshemet, men i barnehagen trenger han ikke en til en hele dagen?

Ålesund kommune gir Daniel vedtak somgjelder bare 38 uker, de ser bort fra "veileder til opplæringslovenom spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning" fra utdanningsdirektoratet, der dette står:

2.6.3 Tidsperioden for hjelp
Et barnehageår er av en annen lengde enn opplæringsåret. Opplæringsåret er definert
som 38 uker. Barnehageåret strekker seg derimot over flere uker, jf. vedtektene
for den enkelte barnehage. Det må derfor tas høyde for dette i vedtaket, uansett om
vedtaket fattes i uketimer eller årstimer. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid
som styrer ressursene til barnet, men barnets behov og barnets faktiske oppholdstid
i barnehagen. Enkeltvedtaket skal som hovedregel utformes på grunnlag av
et kalenderår og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde.


I Daniel sitt tilfelle strekker barnehageåret seg over 48 uker, så i 10 uker i året, meiner Ålesund Kommune at Daniel verken skal få spesialundervisning eller en til en med assistent. Man kan jo undre seg på hva som skjedde da dette vedtaket blei skrevet. Når det er vi som foreldre som må opplyse om Daniel sine rettigheter i klagen.

Deler vi antall timer Daniel har fått med 48 uker, får Daniel 3 timer om dagen, med en til en. Daniel fikk halvparten av de timene han blei tilrådt av PPT på den første sakkyndigevurderingen. Og bare 5 spespedtimer, mot 8 i førte tilrådning.

Vi venter i spenning på svar på klagen, og bruker intill da av ULOBA timene som vi har fått for å styrke ettermiddag/kveld og helg her hjemme, slik Daniel får det han trenger og har rett på også om dagen.

Tenk at det er dette vi skal bruke energi og krefter på. Det er dette som sliter oss ut, ikke pleietyngden vi har her hjemme. Vi kommer ALDRI til å gi oss, Daniel er vårt alt, og det er akkurat dette vi skal gi han også! ALT!

onsdag 27. juli 2011

Ukeplan.no

Heilt fra dag EN på barneavdelingen har vi hatt en dagsplan for Daniel. Han har fulle dager, og dette er nødvendig for at vi skal få gjennomført alt, og husket alt. I tillegg var det godt for sykepleierene som kom på jobb, og få en oversikt over hvordan dagen såg ut. Ikke alle sykepleierene var innom jevnlig, og da var denne spesielt viktig.

Da vi kom hjem, tenkte vi lenge på hvordan vi skulle få denne synlig her hjemme. Å henge den på kjøleskapsdøra sammen med alt annet, var lite vits, men det er der den har hengt, frem til nå.

Vi hadde også et stort behov for å ha en oversikt over heile uken. Det er mye vi må huske, møter og oppgaver må fordeles ut over uken, også for assisitenten vi har her hjemme.

Tilfeldigvis såg jeg en reklame for ukepan.no i et blad vi fikk i posten. Og der var løsningen på denne ukeplanen vi lenge hadde lengtet etter. Et fantastisk produkt, som virkelig tar seg ut på veggen. Denne fikk vi i posten på fredag:



Dette står det om ukeplanen på deres hjemmeside:
Den geniale ukeplanlegger
En oppslagstavle er noe alle familier bør ha. Her holder man orden på lekseplaner, bursdagsinvitasjoner, treningstider og arrangementer. Nå har korktavlen fått en konkurrent som både er praktisk, oversiktlig og ikke minst stilig å henge på veggen. Her kan du lage din helt personlige pleksiglasstavle med dine foto på baksiden av glasset. Gjøremål skrives på glasset med whiteboardtusj som du lett tørker bort når uken er omme.


Etter å ha vært i kontakt med de, ville de også lage Daniel en dagsplan, dette er et nytt produkt de kommer med nå. Og da var det ønsket oppfylt også!



Aida Urkedal er Ukeplan fotograf, og hun tok bilda til både Ukeplanen vår og Dagsplanen til Daniel.

Tusen takk til Ukeplan som gav oss disse flotte tavlene, og til Aida Foto som tok både portrett og familiebilder av oss, helt gratis! Dere har gjort hverdagen vår litt enklere ♥

søndag 24. juli 2011

Et land i sorg!

"Vi er så få her i landet, hver fallen er bror eller venn ♥" (Nordahl Grieg)

Ord blir fattige i denne tragedien. Så ufattelige mange er døde, savnet og skadet. Så mange har mistet "sitt alt", det kjæreste en kan ha, barnet sitt. Mange foreldre venter fremdeles på svar. Måtte de alle finne styrke i denne tiden.

Sterke barn og ungdom forteller om hvordan timene på Utøya, forandret livet deira for alltid. De må hente frem en styrke ingen trodde fantes. Måtte de alle finne denne styrken.

Også mange i regjerningskvartalet er døde, og noen savnet. Tankene går til deira nærmeste og deira kollegaer. Ikke vår villeste fantasi kan forestille seg hvordan det var å være i regjeringskvartalet da eksplosjonen skjedde og tida etterpå. Måtte de finne styrke i denne tiden.

Vi er alle berørte i vårt lille land. Vi er et land i sorg.

søndag 17. juli 2011

Førstesiden på VG i dag!

Forsiden på VG i dag: "Daniel (3) ankom barnehagen frisk og glad. Familien fikk hjem en 100 prosent invalid sønn."
Mandag fikk vi besøk av Synnøve Åsebø og fotograf Øyvind Nordahl Næss fra VG. Vi hadde vært i kontakt med de ei stund, men nå følte vi tiden var inne for å dele historien om hva som skjedde med Daniel, og hvordan det går med han. Ulykken ble dekket av flere medier, men ingen har skrevet noe om hvordan det gikk med Danielen våra, får nå...

Desverre er ikke Daniel det eneste barnet som har vært utsatt for ei alvorlig ulykke i barnehagen. Men ingen har oversikt over hvor mange barn som skader seg eller omkommer i norske barnehager. Norske barnehager har ikke raporteringsplikt når barn skader seg i barnehagen. Samtidig som VG forteller om Daniel og oss, kjører de også ei nyhetssak om dette. Både barneombudet og Kristtin Halvorsen, som er kunnskapsminister, har uttalt seg.

Dere finner også en film om Daniels kamp for livet på VG+.

Løp og kjøp ;)

lørdag 16. juli 2011

Fantastiske Hakallegarden!

I dag tok vi turen til fantastiske Hakallegarden i Vanylven kommune. Bare bilturen dit, gav oss mersmak, Vanylven er virkelig ei naturperle, garden var ikke lik noen gard jeg har vært på før, og avslutninga på stranda var prikken over i`en ;)

Sommeren i år, blei jo ikke heilt som vi hadde forestilt oss. Allerede etter sommerferien i fjor begynte vi å glede oss til årets ferie. Vi gledet oss til å besøke farmor og farfar i Sverige, ta dagene som de kom, kanskje gjenta suksessen med Danmarkstur sammen med søstra mi og familien, dra på hytta, stranda, tivoli og familieparker. Vi var "bortskjemte" på opplevelsesrike dager. Alle fire.

Ulykken gjorde at vi tilbringer ferien vår her hjemme, i Ålesund. Jeg kunne skrevet side opp og side ned, om alt vi går glipp av, jeg hadde faktisk begynt. Men jeg gav fort opp. I stede velger jeg å skrive om det vi HAR opplevd. Og det var Vanylven og Hakkalegarden som sto for årets ferieminner. Selv om det "bare" var en dagstur. En dagstur som dette var utenkelig for få måneder siden. Så at vi i dag var i stand til å gjennomføre den, taler for seg!

Vi kom oss avsted en times tid etter planen, første ferga kom som bestilt. Andre ferga bommet vi litt på, både på plass og tid, men det gjorde ikke så mye. Vi tok lunsjen i bilen, og fikk knipset litt bilder. Fjell og fjord, som man ikke kan se seg mette på, var der og ♥


Ser man det!! Heile familien på ett bilde! Ikke værst ;) Bildet tatt på første ferga, over til Hareid.


Venter på fergen, og tar lunsjen i bilen :) 2 skiver med smør og leverpostei, en banan, en kopp med biola, sviskesaft og olivenolje. Ferdig moset før vi dro hjemme ifra.


Nyter naturen mens vi venter på ferga.


Og nyter naturen mens vi tar ferga ;) Turen var så kort, så det var bare jeg og Sebastian som gikk ut av bilen.


Velkommen til oss på Hakallegarden!


Skotsk Høglandsfe! Søte kalver ♥


Daniel sier hallo til kalvene :)


Daniel storkoset seg med alle dyra. Her klapper vi hest! :)



WOOOW!!!!!



En sånn en har vi lyst å ha ute i hagen :)


Daniel slapper av i hengekøya inne i lavoen :)


Og storebror i hengestolen! Her inne kan du kjøpe pølser som du får grillet i bålet!


Mange inntrykk, og en sliten Daniel, men sove, det skulle han ikke ;) I bakgrunnen ser du en gjeng med alpakka


Sebastian ville prøve hesteridning. For mindre barn som ikke tørr det, eller har søsken som kan sitte sammen med de, kjører de også hest med vogn! Og for å ikke snakke om den grå traktoren med hengeren full av barn ;)


Smaks ♥


Akkurat i det vi skulle dra, kom lamanen opp til veien, og Sebastian fikk klappet på et par :) Stas!

Og det er vanskelig å dra herifra uten noe godt i magen, og noe i posen. På låva selger de både kaffe og te, brus, bakevare, godis og is, og der er småbutikker som selger annet "snop". Bare se her: Alpakka.no

Etter gården tok vi turen til den flotte stranda som ligger nedenfor gården. Vi kjørte heilt ned. Der var både dusj og do for badende gjester, og ei flott sandstrand. Vanntemperatruen var på heile 17 grader fikk vi høre ;) En perfekt avslutning på dagen!

'
I farta!


Daniel fikk også kjent sanden mellom tærna, og bølgene skylle over føttene ♥


To perfekte gutta, veldig fornøyd etter en perfekt dag ♥

torsdag 14. juli 2011

Første Valldalstur.

Sist vi var i Valldalen, var i fjor sommer, under Olsokfeiringen. Så skjedde jo ulykka til Daniel i oktober, og etter den har ikke Daniel vært klar for noen "lang tur". Det tar jo bare 1,5 time inn, men det er likevel en lang tur for Daniel. Vi har heller ikke hatt noen spesialtilpasset bilstol til Daniel før nå. Stolen kom som "bestillt", og vi fikk prøvd det ut til Valldalen i forrige uke.


Mammakos på "Kulå", der vi stoppet og spiste middag sammen med mamma og lillebroren min og tanta mi og datteren hennes :)


Daniel får klappe lammet! Kjempe ivrig :)


Kooos ♥


Litt av en opplevelse for Daniel å være så nær lammet. Daniel sin yndlingssang har lenge vært; "bæ, bæ lille lam


Det var veldig kjekt å se igjen oldemor ♥ Og det var nokk godt for oldemor og se Daniel igjen også.

Det blei mye "nytt" for Daniel, men han taklet alt ganske bra. Mange nye intrykk, gjør selvsagt at han blir mer spastisk, men han tåler mer nå, enn for bare et par måneder siden. Bilturen gikk også greit, litt start "problem" med oppkast, og det som følger med oppkastet (masse spasmer, gråt og nysing), og en storebror som mistet lysten på tur, fordi Daniel spydde. Men det rettet seg, og vi sitter igjen med en positiv opplevelse. På den andre siden, er det selvsagt heilt uvirkelig hvordan livet vårt har endret seg. Å kunne dra med Daniel til Valldalen, krever mye planleggeing, mye pakking og en god dose mot. Vi kan ikke lengre ta slike turer på sparket. Ikke akkurat som sommeren i fjor, der vi heiv oss i bilen for å få med oss litt av Olsok feiringa der inne...

søndag 10. juli 2011

Regn

En er enn, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikke, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

Daniel var en skikkelig ute gutt før, og litt regn, stoppet ikke han. For ei lita stund siden fikk vi endelig kjøpt nye regnklær til Daniel. De gamle pakket jeg bort i fortvilelse, ikke lenge etter ulykken. Han fikk også et par nye støvler. Og i dag kom den perfekte anledningen og få prøvd å være ute i regnet igjen, for det har virkelig pøset!

Han var ikke heeeeilit fornøyd da jeg åpnet verandadøra og foreslo at vi skulle gå ut, men etterhvert fikk jeg han med på det ;) Han syntes det var litt skummelt med all den tordningen som var før vi gikk ut, men det roet seg heldigvis.

Daniel fikk hoppe i søylene, kjenne regnet i ansiktet, og mamma fikk sprute vann på han :) Daniel synetes det var gøy, og det gjorde mamma og ;) Neste gang vi skal ut, får vi håpe pappa er hjemme også, slik vi får noen skikkelige utebilde :) Men jeg fikk tatt et par da vi kom inn igjen :)


Deilig og vått :)


Ha en fin søndag alle sammen ♥

lørdag 9. juli 2011

Farmor og farfar kos ♥

Mandag for farmor og farfar hjem til Sverige, etter å ha vært på besøk ei heil uke. Sist de var her, var i januar, Daniel hadde akkurat begynt og le, og lage lyder (andre lyder enn gråtelyder/klagelyder, vel og merke). Det var heilt i starten på "oppvåkningen" til Daniel. Vi var lykkelige fordi han smilte og lo, men ante ikke hvor våken han skulle bli etter som ukene gikk.


Daniel 22 januar, da farmor og farfar var på besøk.

Forandringene som har skjedd etter sist de var her, er store og tydelige. Mentalt sett har han våknet mye, men også fysisk er forandringene store. Han er sterkere i kroppen, og etter botoxen er han oppe og står uten problem, det blei litt gråting sist de var her, pga smerte. Og nå er jo han oppe og går også, i INNOWALK maskina. Beina hans samarbeider bedre, og få dager etter de for hjem, tok han sine første skritt. Spasmene er også mindre enn de var for 6 måneder siden. Han sover av seg selv, og ikke pga medisiner som i januar. Lydene er flere og mer varierte, han er mye mer med i blikket, og flytter det godt nå, han kan fokusere og se på ting når du ber han om det. Han har tydelig sine egne meninger, og vet og utnytte seg av at han får viljen sin i det meste. Han reagerer "som han skal" i ulike situasjoner, og viser tydelig tristhet når han ikke får være sammen med storebror når slik som før. Nå storebror går ut, eller opp på rommet sitt, vil han være med. Han har forventninger når ting skal skje. Sier jeg at jeg skal løfte opp genseren hans, så vi får se magen, ler han godt og trekker til seg beina, for å unngå at jeg kiler han. Han vet nemlig at det er akkurat det jeg har planer om ;)

Daniel var kjempe glad for at farmor og farfar var på besøk, og storkoset seg som vanlig.Det var godt for farmor og farfar og se hvor mye bedre han er blitt, ikke bare lese det på bloggen. Dagene gikk fort, tempoet er høyt her hjemme. Når Daniel fikk fysio/ergo var vi ute av huset, for at Daniel skulle få den roen han trenger når han trener.

Det var godt å komme seg litt ut også, vi bor på 90 kvm og med både meg, Magnus, Sebastian, Daniel, assistenten, farmor, farfar og ergo eller fysio her, så blir det jo litt trangt ;) Ønsket om at huset blir litt større i ganske nær fremtid er stort. Vi har jo både slekt og venner i Sverige som gjerne skulle tatt turen hit, når vi ikke kan dra dit. Det blir med ett litt letter når huset vårt blir 70 kvm større.


Kjempen vår og snilleste farfar ♥


Trygt og godt på verdens beste farmors fang ♥

fredag 8. juli 2011

De første skritta...♥

Onsdag tok Daniel sine første skritt, helt av seg selv. Vi hadde besøk av søskenbarnet mitt og barna, og skulle "gå" bort for til bilen for å si adjø, jeg holdt Daniel under armene, med føttene hans oppå føttene mine et lite stykke, så satt jeg føttene hans på marken, og Daniel tok noen skritt heilt av seg selv. Så tok han ei pause, før han tok noen skritt til! Han tydelig løftet beina høyt, og tok ett og ett skritt fremover.


Daniel på beina for akkurat ett år siden.

Daniel går!! Daniel går!! Daniel går!! Mirakelenes tid er ikke over, han overrasker stadig. At han skulle begyne å ta skritt, hadde vi ingen forventninger om. Selvsagt hadde vi et håp, men det forventes ingen store fremskritt av Daniel nå lengre.

Å gå, er uten tvil et stort fremskritt. Selv om han må ha støtte for å gå, er det å bevege beina sine, slik som Daniel gjorde i forgårs, et kjempe stort fremskritt. Etter oppstarten av INNOWALK, har det å hjelpe han til gåbevegelse vært mye enklere. Han samarbeider bedre. Vi håpet jo at Innowalk maskina skulle lage nye baner i hodet til Daniel, og nå, under tre måneder etter han begynte å bruke den hver dag, gir treningen resultat.

Desverre har Daniel ingen balanse, og armene samarbeider ikke nokk til at han kan bruke de til å støtte seg med.. enda vel og merke! ;) Og om dette ikke skulle komme, så er det selvsagt likevel fantastsk bra at han kan gå litt selv, med hjelp av oss.

Og det å vite at treningen gir resultat, at INNOWALK har banet vei nye baner, at hjernen hans husker det og gå, for det er jo ikke nylæring, han har jo kunnet det før, klart det før. Så får vi trene masse fremover, slik det blir lettere og lettere for han å ta skritt. Også får vi få masse besøk av barn, som virkelig gir Daniel motivasjon til å ville! Det viktigste av alt! ♥


Linnea hjelper Daniel med å spille på pianoet. Daniel er storfornøyd! ♥


Såpebobler er magisk ♥ Linnea er tremenningen til Daniel, mamman hennes passet Daniel da jeg var i permisjon uten lønn og tok ekstravakter, så Daniel har leiket masse med henne. Og hun gav han tydelig motivasjon til å klare noe han ikke har gjørt siden 4 oktober 2010 ♥

søndag 3. juli 2011

ABC- konseptet

Barn med alvorlige traumatiske hodeskader får ofte ikke det samme tilbudet som voksne gjør, om tidlig rehabilitering, til tross for at resultatene blir bedre. Heldigvis gjelder ikke dette barneavdelingen og barnehabiliteringen ved Ålesund sjukehus. Rehabiliteringen har vært intensiv og god. Både personal ved barneavdelingen og barnehabiliteringen har hospitert på Hvidovre Hospital i Danmark. De har jobbet etter ABC- konseptet i mange år. Daniel fikk også muligheten til å få et opphold der, men etter å ha fått ekspertisen fra Hvidovre hit til Ålesund, og fått bekreftet at det blei gjort en god jobb her på sjukhuset, "slapp" vi Danmarks turen.

Allerede på intensiven, mens Daniel låg i koma, blei det satt igang tiltak for å forebygge feilstillinger, og gitt fysioterapi, i den grad Daniel tålte det. Men de første fire døgnene, da han var nedkjølt til 33 grader og måtte varmes opp igjen til til 37 grader, måtte han ligge heilt i ro.


Her har Daniel nådd 37 grader, og han kan endelig snues på.




Her får Daniel fysioterapi mens han fremdeles er i koma.


Tilpassing av midlertidige skinner, her har Daniel lagt i koma i 8 døgn.


Har har de startet med nedtrappingen av medisiner, og Daniel begynner å våkne til, men er fortsatt i respirator. 10 dager etter ulykken.


Dagen vi hadde ventet på så lenge. Daniel er her nettopp blitt extubert (koblet av respiratoren), og får fysioterapi. 11 dager etter ulykken.


14 dager etter ulykken.

17 dager etter ulykken blir Daniel flyttet over på barneavdelingen. Og fra den dagen har alt vi har gjort sammen med Daniel, vært en del av ABC- konseptet.

A B C konseptet er et konsept som har som mål å bidra til en reorganisering av hjernen.

Konseptet består av ulike teorie:
Affolter- konseptet er en metode der man arbeider med organisering av sanseinput. Behandlingen består av guiding av daglidagse aktiviteter, som vask av kroppen, tannpuss, påkledning osv. Under guidingen fører vi Daniel si hånd og guider/beveger han gjennom prosedyren. Dette skal hjelpe han til å kjenne igjen vante bevegelser og handlinger, og "vekke" hjernen. Aktivitetene skal utføres med og ikke for Daniel.

Pappa guider Daniel til å vaske ansiktet sitt.

I begynnelsen av oppholdet på barneavdelingen blei Daniel guidet uten verbal instruksjon. Men etter å ha rådført seg med sykepleier og fysioterapeut fra Hvidovre hospital, gikk de bort fra dette. Daniel har stor glede av at vi prater og synger med han.

Bobath- konseptet er en metode som blir brukt for å stimulere normal bevegelse, funksjon og kontroll. Behandlingen foregår i forbindelse med aktiviteter som leiring, forflytning og dagligdagse aktiviteter. Det blir lagt stor vekt på tidlig mobilisering opp i sittende og stående stilling. Fysioterpai og ergoterapi er en viktig del av dette konseptet. Leiring vil si at man pakker dyner rundt Daniel i sengen for at han skal føle komfort og velvære, forebygge komplikasjoner, øke oppmerksomheten av egen kropp, gi taktil stimuli, regulere stimuli i omgivelsene og virke spasmedempende. Det er viktig at kroppen hans ligger i riktig possisjon når han blir leiret. Han skal leirei i neutral possisjon, ed det menes det at skuldre, hofter, knær og ankler skal være horisonale, og kroppens midtlinje, skuldrer og hofter skal være vertikal.


Dagen etter Daniel var kommet på barneavdelingen, blei rullestolen hans tilpasset. Daniel var slettes ikke fornøyd med det, og det tok ganske mange måneder før han aksepterte stolen.


Ståstativet blei også tilpasset denne dagen. Det var ikke lenge han var i det, for han protesterte og gråt, og han sovnet av utmattelse da han fikk ligge i sengen igjen. Men å få han opp og stå var det viktigste spasmedempende tiltaket vi hadde.


Leiring sittende i seng.

Coombes- konseptet er en metode med fokus på gjenopptrening av ansikts- og munnfunksjonen. Behandlingen foregår ved å stimulere ansiktet og munnen, stimulere normal svelgefunksjon og å ha spise/drikke trening.


Skjema over ansikts stimuleringen til Daniel.


Ansikts stimulering


Daniel blir guidet til å smake på appelsinen.


Kjenner du smaken, Daniel?

ABC- konseptet er omfattende, og jeg har bare kort prøvd og gjenngi hovedpunkta i dette konseptet, her. Jeg vil etterhvert komme nærmere innpå deler av konseptet hver for seg. Dette innlegget er også lagt til som "side" på denne bloggen.