torsdag 21. april 2011

Morgenstund har gull i munn!

8 Januar blei det tatt opp på tverrfagligmøte, at vi burde vurdere å ha Daniel på barneboligen om nettene, i hvertfall noen netter i uken, så vi fikk sove. Nettene var ustabile, til tross for store doser med Vival og Vallergan. Han startet også opp med Circadin til natten etterhvert. I natt var tredje natta til Daniel helt uten sovemedisiner. De tre ulike medisinene, har vi trappet sakte men sikkert ned, først Vival, så Circadin og nå Vallergan.

Han sover som aldri før, og våkner ikke når han blir snudd i 2 tida heller. I dag hadde jeg vekkerklokken på 7, da våknet Daniel også, han blei snudd, fikk smertestillende og frokost i senga. Daniel var som vanlig, ei lita sol. Og da storebror våknet og kom krypende opp i senga hans var morgenen fullkommen. Både for guttene mine og meg ♥


Morgenstund har gull i munn!

Storebror og Daniel sovnet igjen etter dette bildet var tatt, og sov heilt til kl 10.


Her er Daniel klar for morgenstell med guiding, pappa sitter bak han når han guides.

19 kommentarer:

  1. Smelter hjertet mitt å se dem sammen slik Karina ♥

    SvarSlett
  2. Hei!
    Oppdaget denne bloggen i dag,og ble helt rørt.
    Det er nok vanskelig å forestille seg helt for oss andre hvordan det er å få snudd livet opp ned fra en dag til en annen som dere har fått.
    Men det er så godt å se at Daniel er så sterk og har foreldre som står på og kjemper sammen med han.
    Jeg skal følge med på bloggen videre,og ønsker Daniel og familien alt mulig godt i fremtiden.

    SvarSlett
  3. Hei!

    Kom over denne bloggen etter at Silje (siljemilf.blogg.no) skrev om den.

    Saa nydelig Daniel er, og saa sterke dere er! Takk for at du skriver saa nydelig og aerlig om det som har skjedd med dere. Har felt noen taarer! Jeg er saa glad for at Daniel ikke doede, og at han og dere fremdeles smiler!

    SvarSlett
  4. Hei. kom over denne bloggen tidligere i dag. Nå har jeg lest igjennom alle innleggene som er skrevet her. Må virkelig si jeg er rørt.! Finnes ingen ord som beskriver det dere har gjennomgått de siste månedene.
    Håper Daniel kommer seg igjen, og fortsetter å gjøre store fremskritt!

    Jeg kommer garantert til å hoppe innom denne bloggen flere ganger for å lese hvordan det er med dere.!
    Masse lykke til med å få Daniel hjem når den tid kommer. Ikke mange dagene igjen nå. Det kommer til å gå så bra.

    Ønsker dere alle en riktig god påske!
    Mange påskeklemmer fra oss<3

    SvarSlett
  5. Jeg sitter å leser bloggen din, og gråter. . .
    To nydelige gutter dere har! Selv har jeg en gutt på 9år, ei jente på 1,5 år og ei på 4 mnd. aldri mer om jeg skal klage på farge streker på bordet eller riper i gulvet. Jeg vil få ønske dere alle en god påske, lykke til videre fremover, og alle gode ønsker for Kjempen Daniel! nydelige lille gutt!
    <3

    -Mona-

    SvarSlett
  6. ville gjerne ha tatt den stillingen som p- assistent. Jeg har alltid ville jobbe med enkelpersoner(barn). men er ikke der ifra også er jeg bare 15 år og går på ungdomsskole :(

    SvarSlett
  7. Hei! Jeg vill bare si att all støtte og medfølelse til familien! Jeg kan ikke fårestille meg hva dere må ha gått, og går gjennom! Det er sant att daniel er en sterk kjempe, og det er dere og storebroren også! Og jeg lurer på en ting .. Kan nydlige daniel snakke ? Eller er det litt vansklig for han med den skaden han har fått ? (:
    Masse lykke til, og stå på!

    SvarSlett
  8. Fant bloggen din igår kveld, etter at silje(siljemilf.blogg.no) laget ett innlegg om den. Og jeg greide rett og slett ikke å la være og lese alle innleggene. Ble så rørt av hvor flink han har blitt, hvor flinke dere er som foreldre og ikke minst hvor sterk søskenkjærlighet dine 2 søte gutter har. De første innleggene var så tårene trillet, triste tårer, men jo mer fremgang han viser, så ble det mer og mer gledestårer, fordi jeg synes det er fantastisk at han overlevde, og han virker som en herlig gutt. Skal absolutt fortsette og følge med, og se fler av de gode smilene hans :)

    SvarSlett
  9. Sitter her og leser bloggen din etter anbefaling fra Siljes blogg. Leste jo om ulykken da det skjedde, og er så glad for å se at Daniel har kommet seg så langt at han kan få være hjemme hos dere. Skjønner at kampen har vært lang, og ikke minst, at veien videre også vil bli tøff.. Lykke til videre, stå på!!

    Bente

    SvarSlett
  10. Hei!
    Har sittet i hele kveld og lest alle innleggene! Sett ekstra mye på de kjempefine bildene av de nydelige guttene du har :-)
    Så spennende å lese om hverdagen deres og utviklingen til Daniel. Mye har skjedd på det siste halvåret.

    Det er så trist, så urettferdig. Dette skal ikke skje et lite uskyldig barn. Denne forandringen Daniel har vært gjennom er stor, og jeg beundrer dere alle. Dere som foreldre virker som noen sterke personer. Men hva gjør man ikke for sine barn. Jeg tror det er noen ekstra krefter som kommer frem.

    Jeg kommer til å være fast leser fremover. Enda er det masse som kommer til å skje igjennom utviklingen. Det skal bli spennende å lese. Gleder meg til å se enda flere bilder med et stoort smil på ;-)

    Prøver å komme med en kommentar som ikke tar inn alt det triste. Det som har skjedd har skjedd, ingen kan forandre på det. Men alle kan gjøre noe for at det her og nå blir bra.
    Håper dere får mange fine oppturer og opplevelser. Og husk: Det er i motbakken det går oppover.
    Lykke til videre og stå på!!! ;-)

    SvarSlett
  11. Utrolig fin blogg og ikke minst en rørende historie. En lik sak skjedde her nå for bare 1 månde siden med lille Andreas Carlsen, han ble desverre bare 13 år. Han ble funnet forsent og hjernen hannes døde, han klarte ikke å holde seg selv i livet uten respiratoren. Han var en god venn og slike saker er helt forferdlig. Tenker utrolig mye på foreldrene, og når jeg leser denne bloggen tenker jeg mye på dere. Alle gode tanker sendes!

    SvarSlett
  12. hei hei...
    kommunene har ikke vært mye til hjelp. PPT bruker en evighet på ting. Vi har fått mest hjelp på barnehabiliteringen... selv om den også kunne vært bedre. Står dessverre ganske alene. Ingen som forteller deg noe.
    Angående skole så anbefaler jeg Nørvasund skole. Det er en forsterket skole. Det er helt fantastiske der og barnet for god hjelp av et VELDIG godt personale. En til en og gruppe sammens med andre. I tillegg får en mange andre flotte opplevelser skkurat som helt funksjonsfriske barn. Tror det er mange som søker barne sitt der, så vær tidlig ute å undersøk:)
    Takk for fin kommentar:):) God påske til dere:)

    SvarSlett
  13. var daniel helt frisk og normal som alle andre før ulykken? :( hvor skada er han nå? lam? skjønte ikke helt hva som skjedde med han. ble han hengende med tau rundt halsen og kvelt? :'(

    SvarSlett
  14. Hei!
    Først og fremst vil jeg bare takke deg for at du lot Silje skrive om denne bloggen på bloggen sin, hvis ikke hadde jeg kanskje aldri funnet den. Jeg har lest gjennom alle innleggene på hele bloggen, og jeg blir så rørt over alt jeg leser! Det er helt fantastisk å lese om hvor mye bedre Daniel har blitt, og alle fremskrittene han gjør! Han er virkelig en kjempe :) Jeg beundrer dere sterkt,alle sammen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan dere har det og har hatt det, men jeg havnet akutt i rullestol i 2008 og har hatt(og har) en lang kamp mot sykdom. Jeg vet hvor vanskelig dette har vært for mamma,og for meg, så da kan jeg jo bare prøve å tenke hvor tøft dette har vært og er for dere, og ikke minst lille Daniel. Daniel ser ut som en fantastisk liten gutt,og det er han nok også. Herregud så sterk han er! Men han hadde nok ikke vært så sterk uten nettopp dere som familie rundt ham, det virker som at han alltid har mye kjærlighet rundt seg,og kjærlighet gir styrke. Jeg er imponert over dere alle sammen! Herlig å se at han har en storebror som han deler et helt spesielt bånd med,storebror er sterk. Dette kan ikke være lett for ham. Jeg kommer til å lese denne bloggen fast, jeg vil følge Daniel videre :) jeg har allerede grått noen tårer for han,både glade og vonde. Jeg ønsker dere masse lykke til videre,særlig nå som han skal få komme hjem!! Jeg sender dere alle sammen varme og gode tanker! Jeg tror Daniel kommer til å følge meg videre i min rehabiliteringsprosess,jeg kjenner en stolthetsfølelse over hvor sterk han er - da må jeg fortsette å være det også!

    SvarSlett
  15. Hei :-D
    Så bra at dei koser seg ilag hjemme.Kan tenke meg at det gjør godt for dere alle å være samlet.Blir jo en liten før-premiere på hva dere har i vente :-D
    Og det virker som dere alle har det tipp topp.Kos dere videre i påsken.
    Stor klem fra Janita

    SvarSlett
  16. Fant denne bloggen gjennom mamma Silje sin anbefaling, og synes ulykken som skjedde er utrolig tragisk. Daniel har vært kjempesterk, og han er heldig som har en så god mamma som deg :) ønsker dere alt det beste, god påske!

    SvarSlett
  17. Jeg fant denne bloggen gjennom Silje, off for en forferdelig ulykke :S
    Å så herlig Danielen din er, var trist at det sjedde med den sjønne gutten.
    Jeg har begyndt å lese bloggen din fast for ca 2 dager siden, og måtte bare lese alle innleggene dine. Synest du er en flink og sterk mamma :) Herlige bror han Daniel også.
    Håper dere koser dere kjempe masse. God Påske<3

    SvarSlett
  18. Tusen takk for alle kommenterer! ♥ De varmer, alle som en! Jeg hadde aldri trodd den ville få så mange treff, på så kort tid. Ulykken som skjedde med Daniel, er forferdelig. Den skulle aldri ha skjedd, og jeg tenker ofte at vi skulle ha gjort noe annerledes den dagen, storebror er også innom den tanken innimellom. Selvfølgelig skulle vi ønske vi ikke sendte Daniel til barnehagen den 4 oktober. Hadde vi ikke gjort det, hadde livet vært heilt annerledes nå. Og vi hadde sluppet og savna Daniel slik som vi gjør. For det gjør vi, daglig. Det er på en måte en annen Daniel vi har her hjemme nå. Vi blir bedre og bedre kjent med han hver dag. Selv om vi selvfølgelig kjenner igjen hans blide vesen og gode humor og godheten hans. Hans væremåte nå, redder oss. Jeg vet ikke hvordan vi hadde hatt det, om situasjonen hadde vært slik som den var før nyttår. Jeg orker ikke å tenke på det heller. Vi må bare være glad for at han faktisk er som han er nå, vi vet hvordan det kunne ha vært, og ALT er bedre enn det!

    Dagene går i ett, så jeg har ikke tid til å svare alle. Og spørsmåla noen av dere kom med, kommer jeg tilbake til i et blogginlegg.

    Vi har igjen, en ny hverdag i sikte, med nye utfordringer og vi skal forholde oss til kommunen i stedenfor sjukehuset. Jeg er veldig spent på fortsettetelsen, spent på om det blir som vi tenker, om kommunen, som har vært fantastiske til nå, holder "mål", om vi får ansatt flinke assistenter, om Daniel fortsetter med sine små fremskritt...,ja, listen er uendelig lang.

    Håper dere vil følge oss videre.

    SvarSlett
  19. Titter innom bloggen din så og si hver dag nå, når jeg leste bloggen første gangen satt jeg på jobb og måtte anstrenge meg sikkelig for og ikke sitte og hulk gråte! Rørende og trist historie om Daniel, men godt og se dere holder ut. Jeg heier på dere.

    Mvh. Taran

    SvarSlett